... siden platen "Papirhimmelen" ble gjort offentlig for verden. Og det har vært en travel og veldig kjekk tid! Jeg og bandgutta mine har gjort konserter i Stavanger (Sting), Mandal (Sjøboden) og på Ogna Scene (Helgåleiren).
Jeg har vært på studiobesøk til NRK Rogaland og NRK Sørlandet, og har fått fine tilbakemeldinger fra tilfeldige radiolyttere, og låta "Papirhimmelen" har også vært å høre på riksradio, både på NRK P1 og NRK P2. Jeg har til og med vært på TV Haugaland ifm med opptreden på en gründerkonferanse i Haugesund, både med et lite intervju og med deler av ei låt.
Forrige helg var jeg i Oslo og gjorde en tredagers konsertserie sammen med Karl Heldal, og jeg har vært ute med gitaren i diverse andre anledninger og presentert låtene mine for større og mindre forsamlinger.
Nå jobber jeg videre med å sette flere konserter med hele bandet, både på klubber og festivaler, og ser veldig fram til å få dem på plass.
Først ute er Antikvariatet (Trondheim) lørdag 8/11 om to uker og Hos Naboen (Kristiansand) torsdag 13/11 om to og en halv uke. Det gleder vi oss veldig til! Håper å se mange av dere der!
I forbindelse med konserten jeg gjorde i Haugesund, var jeg også med og bidro med ei låt i foredraget til Chul Aamodt på ENTRÉ gründerkonferanse i regi av Haugaland Vekst. Chul, som til daglig er ansvarlig redaktør i EnerWE, har en veldig fin historie å fortelle om hvordan å gjøre drømmen sin til virkelighet, og har mange nyttige tips og råd til den som vil starte for seg selv. Og ei låt jeg ga ut på min første plate var en av inspirasjonskildene han hadde for å gjøre det tøffe valget å gå fra det trygge ut i det ukjente...TV Haugalandet var blant dem som ville ha et eget intervju med ham om dette, og da dryppet det jaggu litt på klokkeren og, gitt :-)
Han byta bort kua, fekk fela igjen. Han byta bort kua, fekk fela igjen.
Du goe', gamle fiolin, du fiolin, du fela mi...
Greit. Man har fått ei hardingfele av far sin. Som heller ikke kunne spille på den. Men far min kjøpte den altså en gang på seksti-tallet, eller når det nå var. Av hardingfele-maker O.K.Venaas. Tror han prøvde å klimpre litt på den, men stort sett hadde nok pappa fela liggende urørt i minst 20 år. Så fikk jeg den. For 12 år siden. Og jeg har kun prøvd meg på noen drag ved enkelte anledninger, men blitt så skremt av ulydene som kom ut, at den ble gjemt langt vekk, med tanke om å kanskje en gang henge den på veggen på musikkrommet til pynt.
Men så var det slik da, at under innspillingen av platen "Papirhimmelen", endte vi opp med å bruke den svenske Riksspelemannen Hans Björkroth på nyckelharpa (svensk folkeinstrument) på ei låt som heter "Plaster på". Og det ble veldig fint! Og så var det en dag jeg satt og hørte gjennom opptaket at det ramla en tanke ned i hodet på meg: Hvorfor kan ikke JEG spille de greiene han gjør på plata, når jeg skal holde konserter? Det hadde vært kult! Jeg fant igjen fram fela, tørket støvet av den og prøvde noen strøk med buen. Og da ramla det innlysende svaret på spørsmålet mitt nok en gang ned i hodet på meg: Det er fordi du ikke KAN spille fele det, gutten min. For det låt fortsatt helt for-&/$%$-lig...
Vidar og Halvdan Furholt
Men: Denne gangen hadde jeg ikke tenkt å gi meg så lett! Jeg er nemlig så heldig at jeg har en gammel grandonkel som i sin tid var en anerkjent Hardingfele-spellemann og som fortsatt er ganske habil, til tross for litt eldre og stivere fingre enn før. Og jeg hadde et ørlite håp om at han kanskje også kunne trylle litt. Med meg... Så rundt påsketider tok jeg med meg fela mi og besøkte han.
Trylling ble det vel heller dårlig med. Det er dessverre sånn at også her er det bare de tre ø-ene som gjelder for å bli god:
Øve, øve og atter øve. Men starthjelpen jeg fikk av Halvdan var uvurderlig! Så noen times innføring i grunnleggende stemming, bueteknikk og et par finger-knep seinere, satt jeg i bilen hjemover og tenkte at: Ja, ja... kanskje dette k a n gå likevel?
Fioliner og hardingfeler mangler jo båndene som gitaren har, som gjør at du på gitaren har et visst slingringsmonn på hvor fingrene plasseres på gripebrettet uten at det høres surt ut. På fela vil det jo da være sånn at plasseres fingeren ørliten millimeter eller to off target, betyr det sure og fæle toner. Og det skal jeg love deg at det ble nok av... For ikke å snakke om buedraget, som, dersom det ikke er fast og bestemt, får en ellers helt grei tone til å låte "griseknirk" istedenfor "Arve Tellefsen". Og jeg må jo bare si: Familien min, som har holdt ut 4 måneder med dette her, fortjener virkelig respekt og medalje for tapperhet i strid...
Kanskje jeg burde ha levert fela tilbake og fått kua igjen...? Det blir i så fall etter at plateslippkonsertene er vel gjennført... For tro det eller ei. På fredag står jeg der. På scenen. For første gang med ei hardingfele i neven. Og har faktisk tenkt å dra en ørliten trall.
Er det en ny Anbjørg Lien eller Myllargut på gang? Nja, det er vel neppe det... Men slettes ikke helt hakkande gale heller... synes jeg selv, da (hehe). Og det er litt kult og. På min egen måte tar jeg opp arven etter de to flotte spellemennene Halvdan Furholt (min instruktør) og avdøde Otto Furholt - begge to brødre av min avdøde bestefar Olav Furholt. Takk skal dere ha! I'll do my very best... :-)
Fredag 26. september: Releasekonsert på Sting Nere i Stavanger.
Lørdag 27. september: Releasekonsert på Sjøboden Livescene i Mandal.
Søndag 28. september: Konsert på Ogna Scene i Helgåleiren.
Klokken 21:00. Presis. Hver kveld.
Som dere ser står bandet klart og venter. Sjelden har nok verden sett en mer fotogen forsamling musikere samlet på et brett... Gled dere!
Torleif, Bård, Vidar, Hans og Egil.
MEN: Ikke nok med det: I forbindelse med platelanseringen slipper vi også en rykende fersk musikkvideo fra platen denne uken. Offisielt slippes den ikke før om en dag eller to, men du kan få et ekslusivt og uoffisielt sneak-a-peak her:
Nå nærmer det seg plateslipp, og i den forbindelse gir vi konserter litt rundtomkring i Sør-Norge. Vi starter med fullt band og stormende jubel i Stavanger og Mandal hhv fredag 26. september og lørdag 27. september. Velkommen!
Foreløpig konsertplan er som følger:
fredag 26. sept: Sting Nere, Stavanger lørdag 27. sept: Sjøboden Livescene, Mandal søndag 28. sept: Ogna Scene i Helgåleiren, Ogna (med mini-band) torsdag 16. okt: Musikk i vår stue (Sagveien 12), Oslo (sammen med Karl Heldal) fredag 17. okt: Cappelens forslag, Oslo (sammen med Karl Heldal) lørdag 18. okt: Henrikken, Oslo (sammen med Karl Heldal) lørdag 8. nov: Antikvariatet, Trondheim (med mini-band) torsdag 13. nov: Hos Naboen, Kristiansand (med band) dd/mm: Garage, Bergen (dato ikke avklart) (solo)
– En dag jeg løp rundt Mosvatnet i Stavanger så jeg et flott tre. I treet var det
noen som hadde risset inn «Stian og Louise», sier sanger Vidar Furholt til NRK.
Furholt ble så inspirert at han valgte å lage en kjærlighetsvise om Stian og Louise, og den kommer ut på platen han skal gi ut til høsten.
– Vi gjorde innrissingen for ni år siden, og det var ment som en
kjærlighetserklæring til hverandre, sier Stian Mjølhus til NRK.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Stian Mjølhus og Louise Marie Holst giftet seg på Seychellene i fjor sommer. Festen hadde de i nærheten av Hellestø-stranden hvor brudebildet ble tatt i september 2013.
FOTO: ANDERS SKJÆRSETH
Mjølhus fikk vite om sangen, etter at onkelen hans hadde vært på konsert
med Furholt for noen uker siden.
I dag har jeg besøkt NRK P1 sitt lokalkontor i Rogaland, og snakket med programledere Einar Espeland og Lise Andreassen Hagir. Anledningen var jo selvfølgelig det forestående slippet av singelen "Stian og Louise", og bakgrunnen for denne teksten.
Teksten er jo mer eller mindre sann. Eller kunne iallefall ha vært det. Alle elementene i den er sanne, det er vel mer bare hvordan detaljene er satt sammen hvor undertegnede har tatt seg noen kunstneriske friheter.
Jeg fikk også reklamert litt for det fantastiske arrangementet Musikkfest, som arrangeres av Daniel Engen & co i Stavanger hvert år. En kjempestor musikkmønstring av stort og smått i Stavangers rikholdige musikkliv. Mange scener rundt om i byen, en hel dag, helt gratis, lørdag 7. juni. Herlig! Vi spiller i Øvre Holmegate klokken 11:20.
Dessuten blir det en mini-"releasekonsert" i hagen til våre gode naboer og venner Erna og Tor Helge i morgen kveld. Konserten har fått den talende tittelen "Vidar øver i hagen". Jeg har med bandet mitt (Egil) og vil kjører en øving / konsert før Musikkfest-konserten på lørdag. Det blir kjekt!
Når jeg først skulle på radio, og låta skulle bli spilt en hel dag før den offisielle release-dagen, så kunne jeg ikke være snauere enn å tjuvstarte litt også på offentliggjøringen av musikkvideoen, selv om slippdato er i morgen. Så nå ligger den der ute i skyen..... en plass... (eller du kan klikke på linken under ;-) )
I serien "Vidar gjør ting han ikke kan" har vi i dag kommet til episoden "Hvordan spille inn sin egen musikkvideo".
Som skrevet på en tidligere post, skal jeg altså gi ut albumet "Papirhimmelen" til høsten. Og så bestemte vi oss også for å gi ut en singel med "sommer-og-forelskelse" - stemning, nærmere bestemt en sang med tittelen "Stian og Louise". De av dere som har hørt meg live en eller annen gang de siste 2-3 årene har høyst sannsynlig hørt den sangen før. Men den er ikke tidligere spilt inn.
Terje i arbeid
Men så tenkte jeg altså at vi trengte noe litt mer visuelt og levende for å lansere singelen, og bestemte meg dermed for å spille inn en musikkvideo. Men hvor skal man begynne med noe sånt? Jeg hadde jo hørt om at når man lager filmer og videoer og den slags lager man dreiebok og planlegger hver eneste scene ned i detaljer og vinkler og greier. Det hadde jeg ikke kapasitet og fantasi til i mitt lille hode, så vi valgte prøve-og-feile-metoden i stedet. Med VI mener jeg egentlig JEG. Men det er vanskelig å stå både foran og bak kamera på en gang, så jeg allierte meg med min gode kompis Terje Garvik, som det er lett å være litt galen sammen med. For det trenger man når man skal stå og gjøre seg til foran kamera, enten det er i studio, ute i skogen, eller midt blant lekende unger og turgående voksne. Så satte vi av en to - tre dager som begge hadde tid, og satte i gang.
Regissøren peker og forklarer
Første dagen var vi på noen locations og kjørte noen prøveopptak, testet ut litt med lyd og sync, og gikk igjennom en del idéer vi hadde fått gjennom en myldringsprosess i forkant. Og vi hadde en sånn nogenlunde story i hodet. Vel hjemme etter første dagen satte jeg meg ned med iMovie og prøvde å finne ut av software og muligheter. Og dermed fant jeg ut litt mer om hva som funket og ikke funket, og hva vi måtte passe på neste dag, som kanskje var hoved-dagen. Noen av take'ene vi gjorde på testdagen ble imidlertid så bra (og vi klarte ikke gjenskape det like bra dagen etter) at de ble med på den ferdige videoen.
Dag to hadde vi satt av mer tid enn dag en, og filmet i vei. Vi brukte bare et relativt billig Canon speilreflekskamera UTEN autofokus på filming. Så dette var en liten utfordring, men kameramannen ble etterhvert dreven i å ha kontroll på skarpheten. Vi prøvde oss på noen scener hvor både jeg og kameramannen beveget oss bortover en vei, men skjønte etterhvert hvorfor de bruker sånne jernbaneskinne-greier når "de store gutta" lager film. De opptakene ble omtrent ubrukelige.
Mobil og ekstern høytaler
For å få lyd og bilde i sync, brukte jeg musikkavspilling på telefonen, koblet til en sånn liten ekstern høytaler-sak. Den ga høy nok lyd til at jeg hørte greit når jeg sto og spilte og sang selv, og var liten og hendig både å ta med, og å gjemme bort for kamera. Jeg hadde også lagt inn klikkelyder mange plasser i sporet (vha Cubase) slik at det var lettere å synce visuelt lydsporet fra filmen og fra original-lyden i iMovie. Det funket igrunnen veldig greit.
Så etter filming både dag tre og dag fire, og maaaaange timer foran mac'en med et stadig mer forståelig iMovie, begynte filmen å ta form. Når man bare kom litt inn i iMovie og funksjonene der, gikk det etterhvert tålig å bearbeide filmen. Jeg syntes det var lettest å ha ett spor som dekket helle låta fra start til slutt "i bunnen", og så legge andre ting oppå dette. På denne måten var det lettere å ha kontroll på at bilder og musikk hele tida var i sync.
Fra en fin location i Mosvannparken
Det er nok fortsatt en del ting jeg ikke kan om softwaren og muligheter som aldri ble tatt i bruk. Dessuten begynte programmet å hikke litt på slutten, og det var noen klipp som kranglet og ikke ville vise plutselig. Men med litt av og på, henting inn på nytt og stille bønner, klarte jeg å få eksportert filmen slik jeg ville ha den. Og tatt i betraktning at vi kunne INGENTING om dette før vi startet, er jeg meeeget godt fornøyd med resultatet. Og jeg GLEDER meg til offisiell releasedato fredag 6. juni, hvor jeg kan få vise fram resultatet. Da lastes den opp på Youtube, og vi starter klatringen mot Ylvis sine 400 millioner views (eller hva det nå var...) !
Endelig er alle sangene oversendt fra mastringen i Seattle, og vi er klar for siste etappe før selve plateutgivelsen. Siste indre før oppløpssiden består av innspilling av musikkvideo(!) og singelslipp av "Stian og Louise" 6. juni med påfølgende markering på Musikkfest i Stavanger lørdag 7. juni. Nå har Ylvis satt standarden for norske musikkvideoer, så alt mindre enn 400 mill views på youtube vil være en nedur...
Selve plateutgivelsen skjer offisielt sett fredag 26. september med releasekonsert i Stavanger samme dag, og en liten miniturne i Sør-Norge etterpå. Det jobbes fortsatt med å sette turnedatoer, men Sjøboden i Mandal får iallefall besøk av meg og bandet mitt lørdag 27. september. Velkommen på festkonsert der!!! Mer info om turneen kommer plutselig.... :-)
Da var siste sporet på siste låta spilt inn på det som kommer til å bli min utgivelse nummer 3.
Det var en ære og en stor glede å få besøk av Riksspelman Hans Björkroth och hans nyckelharpa i dag. Hans spiller til daglig fiolin i Stavanger Symfoniorkester, men har lang og brei bakgrunn i folkemusikkmiljøet i Dalarna i Sverige.
Og det han tryllet fram med harpan passet inn i låta mi akkurat slik jeg hadde håpet at det skulle gjøre... :-)
Jeg gleder meg til å presentere dette for dere!
Endelig er dagen her! Platene er klare. Bandet er klart. Lokalet er klart. Publikum er klare. Let there be rock! (or vise-rock) :-)
Greit. Man har fått ei hardingfele av far sin. Som heller ikke kunne spille på den. Men far min kjøpte den altså en gang på seksti-tallet, eller når det nå var. Av hardingfele-maker O.K.Venaas. Tror han prøvde å klimpre litt på den, men stort sett hadde nok pappa fela liggende urørt i minst 20 år. Så fikk jeg den. For 12 år siden. Og jeg har kun prøvd meg på noen drag ved enkelte anledninger, men blitt så skremt av ulydene som kom ut, at den ble gjemt langt vekk, med tanke om å kanskje en gang henge den på veggen på musikkrommet til pynt.
Kanskje jeg burde ha levert fela tilbake og fått kua igjen...? Det blir i så fall etter at plateslippkonsertene er vel gjennført... For tro det eller ei. På fredag står jeg der. På scenen. For første gang med ei hardingfele i neven. Og har faktisk tenkt å dra en ørliten trall.
I dag har jeg besøkt NRK P1 sitt lokalkontor i Rogaland, og snakket med programledere Einar Espeland og Lise Andreassen Hagir. Anledningen var jo selvfølgelig det forestående slippet av singelen "Stian og Louise", og bakgrunnen for denne teksten.
Jeg fikk også reklamert litt for det fantastiske arrangementet Musikkfest, som arrangeres av Daniel Engen & co i Stavanger hvert år. En kjempestor musikkmønstring av stort og smått i Stavangers rikholdige musikkliv. Mange scener rundt om i byen, en hel dag, helt gratis, lørdag 7. juni. Herlig! Vi spiller i Øvre Holmegate klokken 11:20.
Da var siste sporet på siste låta spilt inn på det som kommer til å bli min utgivelse nummer 3. 