onsdag 24. november 2010

Trommer og gitar

Januar 2010 startet selve innspillingen. Først ut var trommer og gitar.

Alf Terje Hana
Alf Terje Hana pakket seg inn i studio med bokser, duppedingser og gitarer. Alf Terje kjører sitt soloprosjekt ATHana, hvor han leker seg med lyder, klanger og beats. Noe av denne kreativiteten tok han også med seg på denne innspillingen, og var et oppkomme av gode idéer. 

Arne og Alf Terje
På en eller annen måte kommunserte Arne og Alf Terje på et nivå hvor jeg ikke helt hang med, og de hørte tydeligvis begge to både klanger og lyder som burde være her eller der, og når de spilte dette inn, låt det helt suverent! Jeg satt bare og smilte i skjegget :-) I tillegg til dette, spilte Alf Terje som en halvgud, så da kan man knapt be om mer...

Dagen etter kom Christian Svensson på besøk. Han er en svært likanes svenske bosatt i Oslo. Med seg hadde han kofferter fulle av cymbaler, trommestikker og perkusjon. 

... i aksjon
Christian Svensson ...
"Hvorfor spilte du ikke trommer selv?" er det noen som har spurt. Vel, noe av greia var vel at vi ikke var ute etter vanlig "rocketrommer" på låtene, men en sound og feeling som stemmer med lydbildet vi hadde laget på de ulike låtene. Og allerede her er det kanskje greit å trekke inn trommiser med litt bredere repetoar enn meg sev. Dette hadde definitivt Christian, og leverte varene deretter. Er kjempefornøyd med måten han løste dette på! Heja Sverige!

fredag 12. november 2010

Demosnekkeren

Demosnekkeren i aksjon
September 2009 var det endelig tid for å sette oss ned i Arne sitt studio og snekre sammen demoproduksjoner av de utvalgte låtene.

Vi spilte først inn alle låtene i en versjon hvor jeg spilte kassegitar og sang, og bygde idéene rundt disse versjonene. Og her kom Arne sin kreative sans og lekenhet virkelig til sin rett. Jeg var skikkelig imponert over det håndtverket han presterte, både i når det gjaldt å komme med ulike idéer, og ikke minst å få de inn på disk. Det må være voldsomt greit å kunne traktere såpass mange instrumenter på det nivået han gjør...


Selv har jeg ofte mest fokus på å utvikle tekst, melodi og akkorder, og føler meg liksom ferdig med låta når dette produktet foreligger. Men egentlig driver jeg jo bare med "råvareproduksjon". Så dette ble på en måte råvarene som kom inn i videreforedlingsfabrikken. Og det var kanskje også noe av problemet med den forrige platen jeg ga ut, nemlig at det ble litt for mye "råvare-preg" på låtene.

Vi holdt på en dag her og en dag der utover høsten med å bearbeide låtene. Lyd-landskapet vi havnet i kom igrunnen ganske fort. Hovedidéen var at tekstene og de små hverdagshistoriene eller -bildene skal stå i sentrum, og være pakket inn i en musikk som både skal falle godt i øret, samtidig som det skal være litt motstand og litt spenning der. På en måte "viser i en ikke-tradisjonell innpakning".


Vidar og Arne

Så endelig i desember hadde vi 5 demolåter klare. Disse var utviklet såpass ferdig at det var lett å jobbe videre med de når vi skulle samle musikerne i studio utpå nyåret. Synth-blås, synth-stryk og synth-perc skulle erstattes med ekte vare...


tirsdag 2. november 2010

Utvelgelse og vasking

Å finne fram til 5 låter gikk egentlig ganske greit. Debut-platen min fikk litt pepper av et par anmeldere for å ha tekster som dreier seg om vel de mørke sidene av livet. "Mye vondt i verden" var overskriften til Stavanger Aftenblad sin anmeldelse, samtidig som anmelderen i Fedrelandsvennen syntes at platen til tider var litt "kjedelig" (selv om de også mente den inneholdt enkelte lyspunkter). Puh!

Sånne kommentarer går jo inn på en stakkars uetablert artist. Men man kan jo også velge å se på det som en form for konstruktiv kritikk, så bl.a. derfor hadde jeg nå bestemt meg for at denne gangen skulle både musikken være litt mer spennende, samtidig som tekstene burde ha litt positive tilsnitt over seg.

Men nå er det nå en gang sånn at negative hendelser som kjærlighetssorg og andre livskriser er en stor inspirasjonskilde for mange låtskrivere. Også for undertegnede. Selv om det (heldigvis) er et stykke mellom livskrisene, så har ofte låtene en tendens til å havne litt mer på den melankolske siden. Men et og annet lysglimt finnes også i mine tekster, og jeg har prøvd å trekke frem et par av disse. Om ikke de akkurat strutter av glede, så inneholder de iallefall et slags håp. Men bare for å si det med en gang: De 5 sporene på den kommende EP'en vil nok likevel ikke utelukkende bestå av jublende gladlåter. Men felles for de alle er at de forteller en liten historie om ting som foregår på innsiden (eller utsiden) av forskjellige personer.

5 låter var valgt. Javel. Så var det å finne fram skrubb og børste og såpevann, da. Jeg startet først opp selv med blyant, viskelær og gitar, før jeg ville sende dem avgårde til en utenforstående. Både tekst, melodi og arrangement ble tenkt gjennom et par ganger til. Minst.

Så er det slik at jeg er så heldig å ha Gunnar Roalkvam som kollega, og han stilte velvillig opp for å kommentere på tekstene mine. For de som ikke kjenner til Gunnar Roalkvam fra før, kan jeg nevne at han er en norsk forfatter og historiker. Han har gitt ut flere diktsamlinger og en rekke fagbøker. Han har også levert sangtekster til artister som Vamp, Reidar Larsen, Sigvart Dagsland, og Svein Tang Wa. Så sånn sett skulle tekstene mine være i gode hender...

At noen kommenterer på det du selv har skrevet av sangtekster er både en skremmende og kjekk opplevelse på en gang. Man bretter ut sine innerste tanker på et papir, som så ligger åpent for hugg. Men samtidig er det da altså noen som kan sakene sine som tar seg tid til å kommentere og studere det du selv har skrevet. Og det er veldig inspirerende! Prosessen endte med litt endringer her og der, pluss noen tips å ta med seg til seinere tekstskriving. Takk skal du ha, Gunnar!

Deretter satte jeg meg opp på musikkloftet mitt med kassegitaren og spilte inn strippede versjoner av alle fem låtene og sendte disse til Arne. Men våren gikk fort og var travelt fylt opp med ikke-musikalske aktiviteter, så det skjedde ikke mer på studio-fronten på den siden av sommeren.