De siste årene har jeg jobbet 80% som lærer, med planer om å bruke de siste 20 prosentene på musikk. Jeg lyktes ikke alltid med det i starten, men det siste året har det blitt veldig mye bra jobbing på den fronten, med låtskriving, øving, studioarbeid og diverse organisering i de ledige stundene.
Noen ganger blir jeg spurt om jeg drømmer å kunne leve av musikken. Og der må jeg svare både ja og nei. På sett og vis hadde det vært moro å lykkes med musikken og kunne leve av å skrive låter og framføre disse for andre. På en annen side er det å jobbe som lærer på St.Olav videregående skole en svært givende jobb, med massevis av kjekke elever og kolleger å forholde seg til hver dag, som jeg i såfall ville gått glipp av. Selvfølgelig er det opp- og nedturer i denne jobben også, men noen øyeblikk er er helt ubetalelig fine. Som for eksempel når Erlend Drugli tar fram gitaren sin under matteøktens
"Kreative 5-minutt" som avslutter ukas siste mattetime på torsdager. Jeg fikk nesten tårer i øynene når jeg satt og hørte hans vakre fremføring av "
El testament d’Amelia" på sin klassiske gitar.
 |
| Erlend Drugli gjør seg klar til å spille for R2-klassen. |
Andre dager gir de 20 prosentene som visesanger meg tid i hverdagen til å f.eks. ta turen ut til visekollega Kjell Reianes. Da blir det litt spilling av nye låter, litt utveksling av erfaringer og generell drøs om livet og musikken. Og så er det kjekt å få gode tips og råd fra en gammel ringrev, som skriver fine låter, spiller flott gitar og er en mester i å sette seg mål - og nå dem.
 |
| Meg og Kjell. |
