torsdag 23. desember 2010

Våland og Eiganes barnekor

   
Altmuligmannen Arne hadde nå lagt på kor på en del av låtene. Men på en av dem bestemte vi oss for å gjøre en litt annen vri. Vi hyret inn det nyopprettede (og kortlivede) Våland og Eiganes barnekor, som sto for koring og duett. Koret besto av mine egne unger Andrea, Tobias og Oline, og Arnes datter Alma. Og resultatet ble ganske stilig.

I tillegg fikk Andrea prøve seg i duett med pappa'n sin på det ene verset. Hun var for øvrig ikke helt fornøyd etter studiobesøket. Det hadde gått alt for fort...

Gleder meg til å vise fram dette!

onsdag 1. desember 2010

Blank messing og stradivarius

Nå var det meste av kompet etterhvert kommet på plass. Arne hadde lagt på både bass og tangenter ut fra det som var lagt på demoinnspillingen, og vokalsporene ble spilt inn på et par dager. Vi var kommet til april. Jeg begynte å fabulere om mulig releasekonsert i juni (2010). I skrivende stund har vi kommet til 1. desember 2010, og foreløpig er best guess for utgivelse januar/februar 2011. Ja ja. Da juni kom ble det altså ingen releasekonsert, men tiden var iallefall kommet for å legge på litt av instrumenteringen som skaper noe av det lille ekstra i låtene.

Ingerine Dahl
Fra Stavanger Symfoniorkester hentet vi inn tubaist Øyvind Grong og konsertmester og fiolinist Ingerine Dahl, og de var inne i studio en ettermiddag hver. Arne hadde arrangert og skrevet ut noter til dem og noe måtte tas der og da på øret.
Øyvind Grong

Øyvind og Arne
Øyvind hadde dessuten med seg litt annet stæsj som det gikk an å blåse i. Tror det ene var en god gammel basun (ikke trekkbasun) som han blant annet brukte med mute på låta "Like enkelt". Det ble ganske stilig! Det er herlig når flinke folk øser av kreativiteten sin på låtene dine:-) I tillegg bidro både fiolinene og "blåseensembelet" til en fin sakral stemning på "Som en gud for tre små barn".

Og hvis noen lurte: synthblås og synthstrings låter ikke helt likt som the real thing...

onsdag 24. november 2010

Trommer og gitar

Januar 2010 startet selve innspillingen. Først ut var trommer og gitar.

Alf Terje Hana
Alf Terje Hana pakket seg inn i studio med bokser, duppedingser og gitarer. Alf Terje kjører sitt soloprosjekt ATHana, hvor han leker seg med lyder, klanger og beats. Noe av denne kreativiteten tok han også med seg på denne innspillingen, og var et oppkomme av gode idéer. 

Arne og Alf Terje
På en eller annen måte kommunserte Arne og Alf Terje på et nivå hvor jeg ikke helt hang med, og de hørte tydeligvis begge to både klanger og lyder som burde være her eller der, og når de spilte dette inn, låt det helt suverent! Jeg satt bare og smilte i skjegget :-) I tillegg til dette, spilte Alf Terje som en halvgud, så da kan man knapt be om mer...

Dagen etter kom Christian Svensson på besøk. Han er en svært likanes svenske bosatt i Oslo. Med seg hadde han kofferter fulle av cymbaler, trommestikker og perkusjon. 

... i aksjon
Christian Svensson ...
"Hvorfor spilte du ikke trommer selv?" er det noen som har spurt. Vel, noe av greia var vel at vi ikke var ute etter vanlig "rocketrommer" på låtene, men en sound og feeling som stemmer med lydbildet vi hadde laget på de ulike låtene. Og allerede her er det kanskje greit å trekke inn trommiser med litt bredere repetoar enn meg sev. Dette hadde definitivt Christian, og leverte varene deretter. Er kjempefornøyd med måten han løste dette på! Heja Sverige!

fredag 12. november 2010

Demosnekkeren

Demosnekkeren i aksjon
September 2009 var det endelig tid for å sette oss ned i Arne sitt studio og snekre sammen demoproduksjoner av de utvalgte låtene.

Vi spilte først inn alle låtene i en versjon hvor jeg spilte kassegitar og sang, og bygde idéene rundt disse versjonene. Og her kom Arne sin kreative sans og lekenhet virkelig til sin rett. Jeg var skikkelig imponert over det håndtverket han presterte, både i når det gjaldt å komme med ulike idéer, og ikke minst å få de inn på disk. Det må være voldsomt greit å kunne traktere såpass mange instrumenter på det nivået han gjør...


Selv har jeg ofte mest fokus på å utvikle tekst, melodi og akkorder, og føler meg liksom ferdig med låta når dette produktet foreligger. Men egentlig driver jeg jo bare med "råvareproduksjon". Så dette ble på en måte råvarene som kom inn i videreforedlingsfabrikken. Og det var kanskje også noe av problemet med den forrige platen jeg ga ut, nemlig at det ble litt for mye "råvare-preg" på låtene.

Vi holdt på en dag her og en dag der utover høsten med å bearbeide låtene. Lyd-landskapet vi havnet i kom igrunnen ganske fort. Hovedidéen var at tekstene og de små hverdagshistoriene eller -bildene skal stå i sentrum, og være pakket inn i en musikk som både skal falle godt i øret, samtidig som det skal være litt motstand og litt spenning der. På en måte "viser i en ikke-tradisjonell innpakning".


Vidar og Arne

Så endelig i desember hadde vi 5 demolåter klare. Disse var utviklet såpass ferdig at det var lett å jobbe videre med de når vi skulle samle musikerne i studio utpå nyåret. Synth-blås, synth-stryk og synth-perc skulle erstattes med ekte vare...


tirsdag 2. november 2010

Utvelgelse og vasking

Å finne fram til 5 låter gikk egentlig ganske greit. Debut-platen min fikk litt pepper av et par anmeldere for å ha tekster som dreier seg om vel de mørke sidene av livet. "Mye vondt i verden" var overskriften til Stavanger Aftenblad sin anmeldelse, samtidig som anmelderen i Fedrelandsvennen syntes at platen til tider var litt "kjedelig" (selv om de også mente den inneholdt enkelte lyspunkter). Puh!

Sånne kommentarer går jo inn på en stakkars uetablert artist. Men man kan jo også velge å se på det som en form for konstruktiv kritikk, så bl.a. derfor hadde jeg nå bestemt meg for at denne gangen skulle både musikken være litt mer spennende, samtidig som tekstene burde ha litt positive tilsnitt over seg.

Men nå er det nå en gang sånn at negative hendelser som kjærlighetssorg og andre livskriser er en stor inspirasjonskilde for mange låtskrivere. Også for undertegnede. Selv om det (heldigvis) er et stykke mellom livskrisene, så har ofte låtene en tendens til å havne litt mer på den melankolske siden. Men et og annet lysglimt finnes også i mine tekster, og jeg har prøvd å trekke frem et par av disse. Om ikke de akkurat strutter av glede, så inneholder de iallefall et slags håp. Men bare for å si det med en gang: De 5 sporene på den kommende EP'en vil nok likevel ikke utelukkende bestå av jublende gladlåter. Men felles for de alle er at de forteller en liten historie om ting som foregår på innsiden (eller utsiden) av forskjellige personer.

5 låter var valgt. Javel. Så var det å finne fram skrubb og børste og såpevann, da. Jeg startet først opp selv med blyant, viskelær og gitar, før jeg ville sende dem avgårde til en utenforstående. Både tekst, melodi og arrangement ble tenkt gjennom et par ganger til. Minst.

Så er det slik at jeg er så heldig å ha Gunnar Roalkvam som kollega, og han stilte velvillig opp for å kommentere på tekstene mine. For de som ikke kjenner til Gunnar Roalkvam fra før, kan jeg nevne at han er en norsk forfatter og historiker. Han har gitt ut flere diktsamlinger og en rekke fagbøker. Han har også levert sangtekster til artister som Vamp, Reidar Larsen, Sigvart Dagsland, og Svein Tang Wa. Så sånn sett skulle tekstene mine være i gode hender...

At noen kommenterer på det du selv har skrevet av sangtekster er både en skremmende og kjekk opplevelse på en gang. Man bretter ut sine innerste tanker på et papir, som så ligger åpent for hugg. Men samtidig er det da altså noen som kan sakene sine som tar seg tid til å kommentere og studere det du selv har skrevet. Og det er veldig inspirerende! Prosessen endte med litt endringer her og der, pluss noen tips å ta med seg til seinere tekstskriving. Takk skal du ha, Gunnar!

Deretter satte jeg meg opp på musikkloftet mitt med kassegitaren og spilte inn strippede versjoner av alle fem låtene og sendte disse til Arne. Men våren gikk fort og var travelt fylt opp med ikke-musikalske aktiviteter, så det skjedde ikke mer på studio-fronten på den siden av sommeren.

onsdag 27. oktober 2010

Gitt ut debut CD - spilt litt konserter - hva nå?

På Risør Trebåtfestival 2008
Senhøsten 2008. Jeg hadde gitt ut CD for halvannet år siden. Hadde hatt litt spilleoppdrag rundt omkring i (Sør-)Norges land, uten at det akkurat helt har tatt av. Det var en låt som ble spilt av og til på NRK Sørlandet, men ellers var det lite Vidar Furholt-hits som svirrer rundt på eteren.

En kveld jeg spilte på Martinique's Open Mic kommer jeg i prat med Arne Hovda som har hørt på CD'en min, som noen "tilfeldigvis" hadde lagt igjen i studioet hans ifm en trommejobb tidlegere samme året. Og for å gjøre en lang historie kort, så var Arne interessert i å være med på produsentsiden for å gjøre noe mer spennende ting musikalsk sett ut av låtene mine og arrangementene enn det jeg gjorde på "Likevel".

Arne Hovda
Desember 2008 hadde vi det første møtet i studio for å gå gjennom mulige låter som kunne brukes til prosjektet. Her tok jeg også en avgjørelse om å begrense dette prosjektet til 5 låter - altså en EP - for både å holde utgifter og tidsbruk innenfor akseptable grenser. Selv om CD-platen min har gått break-even forventer jeg at utgiftene vil bli en del høyere på dette prosjektet per låt.

Vi lyttet på en del av materialet jeg hadde med, og pratet litt om hva som funket og ikke. Arne sendte meg til slutt hjem med følgende hjemmelekse: "Velg ut de 5 låtene du synes passer best inn i dette prosjektet, og få hjelp av noen til å "vaske" tekstene. Spill de så inn med kun kassegitar og vokal, så starter vi derfra."

Så jeg tuslet hjem, fant fram penn og papir. Og vaskekost. "Vaske" tekster? Hmmm...

tirsdag 26. oktober 2010

The story ...



Tenkte jeg skulle gi et lite innblikk i hvordan prosessen med å lage en EP kan gå til. I skrivende stund befinner jeg meg nå et sted i slutten i innspillingsfasen, men tenkte å ta det fra starten, steg for steg sånn litt etterhvert.

Men først: Hva er egentlig en EP? Vel, for å finne ut det må man et stykke bakover i vinyl-historien. I følge Wikipedia, ble utgivelsesformen EP mye brukt i 50- og 60-årene,  men det amerikanske markedet for EP'er falt sammen på 60-tallet. Så man kan jo si at det ikke akkurat er pga markedskreftene jeg har valgt dette formatet.

Vidar Furholt - Likevel (2007)
En EP (Extended play) er altså en plateutgivelse som er for kort til å kvalifisere som LP (Long Play), og for lange til å kvalifisere som en single (SP).

Etter det jeg forstår, så lever EP formatet (i CD-form) i dag først og fremst gjennom demo-plater og mindre utgivelser fra uetablerte artister. Som meg selv. Selv om jeg ga ut mitt debut album "Likevel" i 2007 på eget selskap, kan jeg vel neppe betegne meg som noe annet.

På min utgivelse kommer det 5 sanger denne gangen. Altså en EP. Utgivelsesdato er enda ikke satt, men vi snakker om utpå nyåret en gang.

Denne bloggen handler altså om historien bak denne utgivelsen. Steg for steg. Beat for beat.