Bolivianske saueklør og tomme pizzaesker.

Med MIN målestokk har dette vært en travel og fin musikkvår. Først ute var en skikkelig kortreist konsert, nemlig Vålandstårnet i Stavanger, som jeg kan se fra kjøkkenvinduet mitt. 

Et av de mest ikoniske byggene i Stavanger. Med fantastisk utsikt over byen og ryfylkeheiene. Jeg og visekollega Ole Fjetland gjennomførte en felleskonserten som vi egentlig startet å planlegge sånn ca 1. mars 2020. Rett før nedstengningen. At det ble i selve Vålandstårnet, kan vi takke en invitasjon fra Vålandstårnets Venner v/Øystein Heier for. 

Jeg og Ole kjørte i vei med en times sett, hvor vi både kompet på hverandres låter, og kjørte litt solo. Jeg fikk også lekt meg litt i rytmeseksjonen igjen, både med rytmisk egg, bolivianske saueklør og tomme pizzaesker...

Neste post på programmet var band-tur til Bergen og Dyvekes Viseklubb. Å dra langveis med hele bandet er litt ekstra stas for en småskala-artist som meg. Det krever en del rigg og organisering, og med et relativt ukjent navn, er det jo en risikosport om det i det hele tatt kommer noen som har lyst til å høre konserten din. Men Dyvekes viste seg å være både en super plass, og bergensere viste at mange hadde lyst til å gå på konsert - og ta sjansen på å se en ukjent størrelse fra Stavanger. Og så entusiastiske og kjekke folk de var å spille for! Du og du som vi koste oss :-) På Dyvekes viseklubb er de visst vant med ganske lange konserter, så vi var klare for 3 timers konsert. 4 sett á 6 låter, med 10-15 min pause. Tenkte kanskje det kom til å bli litt lenge, men tiden fløy og plutselig var vi på siste låt. 
Noen av bandet skulle på jobb dagen etter - i Stavanger - så da var det bare å pakke sakene, få seg en burger på en nattåpen bensinstasjon, og dure i vei sørover. Klokka 6 på morrakvisten traff hodet mitt puta, og jeg skal innrømme at det var en litt tung og døgnvill fredag. Men full av godfølelse :-) 

Lørdagen satte jeg kursen mot Mandal og gjorde en liten overraskelses-minikonsert på Showkoret sin årlige fest. Deres dyktige dirigent Kathrine Nor Gundersen har en 2-3 år gammel sønn som snart kan hele teksten på "Best av alt", og de synger den i bilen hver morgen på vei til barnehagen. :-) Det var moro! 

Neste post på vårprogrammet da var konsert på Høgtun i Øyslebø, i bygda hvor jeg vokste opp. Så det var jo litt spesielt å "komme hjem". Da hadde jeg med meg en trio, bestående av Hans, Egil og Camilla. Så kanskje det var en kvartett, da. Vidar Furholt Quartet. Var litt usikker på hvordan det skulle komme til å funke uten trommer i halvannen time. Hadde rigget meg med en stomp-box, som blir litt sånn basstromme-aktig når jeg dunker på den med foten. Og det funket overraskende bra. Og det hele endte med å bli en aldri så liten opptur, at dette formatet funket såpass bra. Traff en del gamle naboer og kjente, og ble også en slags æresmedlem - eller noe - i Marnar Mållag (som var arrangør). Kult! Det må eg seia at eg tykte mykje bra om!

Det var vel alt, tenker du kanskje. Men neida. Enda er det et par konserter før vi tar sommerferie, og på toppen av det hele var jeg i studio i dag og la på vokal på ei låt som vi spilte inn til "Steinansikt"-albumet. Men vi la den bort, da vi ikke følte tekst og melodi var der det burde være. Så i hele pandemi-tiden har jeg ligget og vridd hodet mitt, uten å klare og finne ut av det. Var en tur i Egersund og satt noen timer med Kjersti Sleveland, som jeg hadde møtt på Songwriters Circle for mange år siden. Hun kom med noen ideer på tekst og melodi på versene. Og verse-melodien tok jeg med meg videre, mens teksten måtte jeg tygge på enda noen måneder. Men for et par uker siden - etter å ha endt opp med å forkaste hele refrenget jeg NESTEN var godt fornøyd med - falt endelig brikkene på plass, og nå er jeg kjempegodt fornøyd med resultatet. Dermed blir det singelutgivelse i sommer, og gleder meg veldig til å vise verden låta :-) 

De neste konsertene før sommerferien nå er:

    - Kulturfabrikken (Mandal) Lørdag 28.mai

    - Holmeegenes (Stavanger) Søndag 3. juli